søndag 5. oktober 2008

Progresjon på tomta:



Vi har hatt noen omveltninger i prosjektet siden vi la planer i Norge. Å reise i fremmede land er sjelden som man forestiller seg før avreise, og da kan vi skrive under på at det å jobbe i et fremmed land sannsynligvis er enda mer “eye-opening”.

Alle inntrykk og de endringene som har kommet som følge av det vi har lært, har skjedd så fort og inneholdt veldig komplekse problemstillinger at det er vanskelig å sette ord på alt. Vi har følt at bloggen kanskje er et vel uformelt forum for dette, men ser nå at det er vanskelig å fortelle noe som helst uten å komme inn på tematikken.

Vi fant ganske tidlig ut at tomta i Toe Wah ikke var et godt sted å begynne. Den var dyr i forhold til hva vi fikk, og vi har derfor valgt å selge oss ut av denne. Vi jobber nå med Ole-Jørgens eksisterende barnehjem. Her skal vi utbedre dagens situasjon pluss tegne nye soveplasser til barna og tilhørende badehus.

På grunn av denne endringen og etter mange diskusjoner har vi også valgt å dele opp året i to halvdeler. Første halvdel vil vi tilbringe i Noh Bo og konsentrere oss om denne oppgaven. Neste halvår har vi enda ikke fastsatt noe spesifikt prosjekt, men vi vil gå inn i en oppgave i Thailand og være her fram til mai 2009 som vi tidligere har bestemt. Vi har allerede funnet flere kandidater til gode, spennende og nødvendige prosjekt.

Dette legger selvfølgelig enda større tidspress på oss, men vi jobber på så godt vi kan og prøver å sjonglere de ulike utfordringene med de hendene vi har ledig.

Vi satte i gang arbeid på en badekulp ganske tidlig etter vi kom hit. Da tomta ble gravd til med gravemaskin ble det en grop ved inngangen. Denne var veldig gjengrodd og vavskelig å bruke til noe. I steden for å fylle den igjen valgte vi å renske opp i vegetasjonen, grave ut jord og gjørme og nå jobber vi med å støpe opp mur der vannet kan renne ut. Vi skal installere en pumpe som sørger for god sirkulasjon i vannet.





Kulpen vil hjelpe barna til å takle varmen på de mest intense, hete dagene, og også bidra til at de får enklere og bedre hygiene. Og så må det nevnes at det er utrolig gøy å bade..!

Vi oppgraderer volleyball-banen for barna. Til nå har den vært en åpen plass med to stokker og nett. Vi har avgrenset området med gamle bildekk og festet stokkene bedre. Innenfor dekkene fyller vi på med sand for å hindre at banen blir så ubrukelig i vått vær. Rundt banen planter vi små trær som vil vokse seg store og gi skygge til spillerne.





For å ta unna vannet som kommer i regntiden har vi startet graving og bygging av dype renner på områdene som blir mest brukt. Vi har laget et enkelt system som sørger for avrenning av vann, pluss mulighet for å trekke vannrør og elektrisitet i overkant av vannrenna. Disse rennne blir utgangspunkt for nye gangbaner på tomta.





De eksisterende byggene på tomta har høy standard på mange vis, men har også løsninger som ikke fungerer så godt med tanke på funksjonene de er bygget for. Vi har tatt tak i problemene og prøvd, med enkle midler, å finne en bedre løsning.

Andre etasje i sovesalen ble uutholdelig varm uten gode muligheter for å lufte ut. Her løftet vi overste del av taket for å få ut den varme lufta. Vi fjernet himlingen og endret planløsningene for å få bedre rom for barna og mer effektiv utnyttelse av arealene. Underetasjen er under planlegging, men vil også gjennomgå omfattende planendring. Her vil vi legge ulike fellesrom med et eget område for de ansatte så de kan koble litt av i ny og ne.







Kjøkkenbygget vil få en forplass med spiseplasser under tak. Hovedinngangen flyttes for å hindre gjennomgang der barna spiser til daglig. Kjøkkenet fungerer godt i forhold til lufting og temperatur, men det er vanskelig å opprette gode hygienerutiner. Her er det en god miks av ansatte, barn, høns og hunder, grønnsaker og kjøtt, varmt og kaldt, vått og tørt. Både vi og Ole-Jørgen tar dette veldig på alvor, og vi har en god dialog hele tiden.

Det er forresten misvisende å si at VI har rensket opp, at VI har gravd eller at VI skal flytte døra. Realiteten er at Noh Bo er full av unge menn som ikke har fast jobb. Disse er ivrige, dyktige og selvstendige arbeidere som gjør skam på billig øst-europeisk arbeidskraft. De bærer 50 kilos sekker på ryggen som om de var dunputer og graver tonnevis av jord på no time... Dessverre er HMS en ukjent forkortelse, så vi er av og til litt nervøse for deres helse.







(Vi har en nabohund som holder oss våken om natten med vilkårlig og meningsløs bjeffing. Da vi hørte at hundekjøtt var veldig populær mat blant arbeiderne, kan muligheten for å slå to fluer i en smekk være et veldig nærliggende valg...)

Vi har også hyret en snekker som har ord på seg for å være den beste i Noh Bo. Vi mistenker at han er den eneste også, men hittil har samarbeidet gått kjempebra. Språket er en utfordring, men vi klarer oss tålig bra.

Hovedårsaken til at vi kommer fremover tross språkproblemene er vår nye venn Saw Dee. Han er en liten kar på 25 år som snakker godt engelsk. Saw Dee er kallenavnet han fikk av sin bestemor. Saw Dee betyr "egg" på karen, noe som bestemoren mente reflekterte Saw Dees ytre. Liten, rund i ansiktet og med store øyne.



Vi syns derimot Saw Dee er en stor mann! Han gjør arbeidet vårt både enklere og artigere, og vi kunne ikke klart oss uten ham nå... Vi jobber med tre språk sammen Saw Dee: Very hot, Tako Domæ og veldig varmt. Eller "velli vah" som Saw Dee sier. Sannsynligvis sier vi Tako Domæ akkurat like dårlig, men vi forstår i det minste hverandre.



Stort sett går alt veldig bra. Vi jobber mye, både på tegneplata og på tomta. Det er veldig godt å ha så kort vei til tomta, for det dukker stadig opp nye utfordringer og spørsmål fra arbeiderne.



Vi har laget et enkelt grunnkonsept for hele området, og tegnet små enheter med fire soveplasser i hver. Vi skal sette 6-7 slike bygg ut på tomta med små møtesteder mellom, bak og foran. De første konstruksjonene er allerede bygget, men vi avventer å sette dem opp til den lokale skogsmyndigheten og landsbylederen har godkjent byggingen. Forhåpentligvis får vi dette i orden på mandag. Så everybody: Cross your fingers...











5 kommentarer:

Tom-Harald Edna sa...

Dette var kjempeartig! Vi er virkelig imponert! Så flott med så kreative mennesker! Dere gjør virkelig en stor innsats, som det kommer til å synes etter i Noh Bo i lang tid. Lykke til med alt! Fra Irene & Tom-Harald Edna

Anonymous sa...

Så artig å se! Nå begynner det jo å vises at dere har vært der en stund! Og tenk at dere møter så mange som er villige til å jobbe så hardt for noe dere "finner på". (Unnskyld!) Det blir spennende å følge med videre! Men skal virkelig noen sove på de hyllene dere har tegnet? Kanskje har jeg misforstått? Varme tanker fra mor Bodil

anne sa...

ojoj, her skjer det saker og ting. og i en rykende fart også. gøy å se at dere er igang med bygging og fiksing avting og tang allerede.
klem annepanne

Audun sa...

Hei folkens!
Dette ser spennende ut. Jeg har veldig sansen for både prosjektet og bloggen. Dere er til stor inspirasjon for oss her i Dublin (både prosjektet og bloggen altså)! Når dere klarer dere der nede sammen med slanger og språkforvirring og varme, må da jammen vi klare oss her på Irland i noen måneder:-)

Setter foresten veldig pris på disse litt mer faglig innleggene. Synes det er interessant å se hvordan dere løser de faglige utfordringene dere støter borti:-) (I tillegg til de kulturelle, mentale, språklige, sosiale, biologiske, zoologiske og ernæringsmessige utfordringene selvfølgelig)

Kos dere videre og stå på i varmen!

Maren Todal sa...

Jeg henger meg på mor Bodils spørsmål og lurer på hvordan de enhetene med småhyller blir..? Hadde vært morsomt å sett flere tegninger, ser ut som en kan brette ned taket og lage vegger ved tropiske stormer? Nåja, sånn tolker no en sånn en som meg det og jeg er åpen for at jeg tar fullstendig feil!!