Slumstrøk langs Bangkoks gamle jernbanelinje:

Møtet vårt med Rachaporn Chochuey førte til flere interessante opplevelser og inntrykk. Hun fortalte at hun pleier å sende tilreisende arkitektvenner inn i et slumstrøk langs en nesten nedlagt jernbanelinje som tidligere ble brukt til frakt av olje. Nå blir linja brukt kun fem-seks ganger om dagen, og sporet skjærer gjennom sentrum som en forlatt korridor. Her er det oppstått en bebyggelse langs sporet hvor fattige folk bygger enkle hus av avfallsprodukter fra Bangkoks leftovers.

De bruker sporet som hovedvei, har boder og møteplasser langs linja, og flytter seg rolig til siden hver gang toget kommer. Strukturene som er bygget varierer fra enkle, åpne konstruksjoner med pressenningstak til solide murhus bygget for å vare.

På vei inn i området støtte vi på noen hyggelige thailendere som geleidet oss trygt over en 6-felts motorvei. De så nok at vi var relativt uvant med thailandsk trafikkkultur. En av de vi fikk hjelp av var en ung jente på 22 år som het Ion. Vi kom i prat da vi innså de også skulle inn langs jernbanen sammen oss. Det viste seg at hun studerte reiseliv ved Chulalongkorn university og snakket veldig godt engelsk. Hun var født og oppvokst i slummen og bodde her sammen med sin mor, sin søster og en slektning. Vi ble introdusert for mor og søster og fikk se huset hun bodde i. Hun kunne fortelle at det bor omlag 50.000 mennesker i slummen.

Langs linja fant vi små butikker, unggutter samlet rundt mekking av motor-bikes, gamle folk med vennlige øyne og knallrøde tenner etter tygging av betel-nøtter. Vi følte oss selvfølgelig veldig fremmede her, både på grunn av utseendet vårt, men også fordi vi er vant til en helt annen standard på leveforholdene våre. Tross at vi åpenbart ikke var herfra var alle vi møtte svært åpne og imøtekommende. Flere ganger ble vi stoppet med spørsmål om hvor vi var fra, og noen ville gjerne bare fortelle oss om hvem de var.

En av kvinnene vi møtte ville vise fram gutten sin. Han var en liten plugg av en ettåring. Hun snakket godt engelsk og kunne fortelle at hun hadde vært gift med en amerikansk mann, og bodd i statene i flere år. Hun hadde en datter der, men fortalte at hun savnet hjemlandet, familien og et sosialt nettverk. Hun reiste tilbake til Bangkok, og nå var hun glad for å være kvitt kulden, blek hud og kvapsete kropp. “I am poor, yes, but here I´m happier...”

Dette var et sterkt møte med fattigdom og vi sto igjen og lurte på hva man skal gjøre i en slik situasjon. Skulle vi tømt lommebøkene våre og delt ut alt vi hadde med oss? Skulle vi kjøpt inn mat og ting de kunne trengt? Kunne vi funnet noe å hjelpe dem med som arkitekter? Kanskje kunne dette vært en fin oppgave å gå inn i senere?

I enden av jernbanesporet sto vi lenge og snakket om hva vi hadde sett og hva vi følte. Enda tydeligere ble kontrasten da vi fikk øye på en enorm Jotun-plakat som et bakteppe bak skurene menneskene bode i her. Det hele ble nesten helt komisk. Og som vanlig kunne vi strekke ut armen, hoppe inn i en drosje og kjøre inn til nærmeste restaurant for å kjøpe oss middag og soda med is.

Noh Bo

Vi har vært i Noh Bo i en uke nå. Det verste vi-er-veldig-forvirra-gråfilteret er borte og vi har forstått at insektene bare ER fire ganger større her. Alle sammen...

Landsbyen er hjem for ca. 2000 mennesker. Det meste er samlet rundt et veikryss. Den betongbelagte hovedveien går gjennom landsbyen og stopper brått i en ubrukt militærpost og skråningen ned til elva Moei som deler Thailand og Burma. Blant tradisjonelle bambushus står noen påkostede hus i mur og stål, bygget etter et forvirret formspråk, et sted mellom tradisjonelt thailandsk form og konservativ, amerikansk misjonærstil.

Hovedvekten av folk lever enkle liv. De lever av landbruk, i hovedsak dyrking av ris og mais og andre grønnsaker. Rundt alle husene tusler skabbete bikjer, late griser og høns som gir ny betydning til begrepet “frittgående”. Alle de tre overnevnte ender ofte i grytene rundt om i landsbyen.

Landsbyen har mange små butikker hvor det selges vann, snacks, sandaler og ikke minst Coca-cola. Vi har spist mye "pa ko paw" og "kuitjio tonja" på områdets eneste restaurant. Denne er egentlig et litt ekstra åpent bolighus som serverer god, enkel mat til de som ikke rekker lage mat selv og har råd til å kjøpe det, vi betaler 25 baht for en middag (omlag 4 kroner). Her står TV´en alltid på, husfar ligger utstrakt på gulvet etter en anstrengende runde med å preparere dagens forbruk av betel-nøtt, mens på kjøkkenet finner vi husmor, eller Pi-pi (bestemor). Hun snakker ikke et ord engelsk i likhet med de fleste i landsbyen, men forstår våre tapre forsøk på å bestille det samme som i går: Same same, you know..yesterday? Same-same...

De vi har møtt av lokale er rolige, vennlige og smilende. Språk føles av og til som en uoverkommelig barriere, men med et hei på karen, litt engelsk og en og annen norsk glose ser ut til å utfylle keitete veiving og gestikulering på en tilfredsstillende måte. Noen av de som kjenner Ole-Jørgen snakker også godt nok engelsk til at vi får svar på de fleste av de mer komplekse spørsmålene vi stiller.

Vi møter hele tiden nye inntrykk, og heldigvis blir diskusjonene oss i mellom mer og mer sammensatte og kompliserte. Vi må sette spørsmålstegn bak alle konklusjoner og føler det er tryggest å anta at fordommene våre er sterkere og mer skjult for oss enn vi tror.

Så langt har vi kun fått på plass noe av de mest grunnleggende. Vi har mat og noen å snakke med. Vi jobber med å få leid et hus for å kunne jobbe i, og skal skaffe til veie en bil for å kunne reise rundt uten å legge bånd på de som må hjelpe oss med alt mulig annet. Fram mot jul vil vi reise på studieturer til flyktingleire og landsbyer i nærheten så ofte vi kan.

Vi vet at området er så stort, sammensatt og komplisert at vi kun rekker å skrape i overflaten av alle problemstillingene, noe som i seg selv er en litt fortvilende tanke. Samtidig er det fint å tenke på at vi er midt oppi det, og til stadighet utbryter en av oss: “No mer jungel enn dette er det ikke mulig å finne...” (Både i direkte og overført betydning)

(Denne biten ble skrevet for over en uke siden, men nettet her gir liten mulighet til å legge ut videoer, derfor blir det en noe forvirrende datostempling på dette innlegget...)

På oppfordring fra Rachaporn Chochuey dro vi på båttur i kanalene på kryss og tvers i Bangkoks storbyjungel. Hun fortalte at dette var en effektiv inngangsportal til lokal, tradisjonell byggestil og metode.

Vi dro til elva som går gjennom Bangkok og leide en elvebåt til oss tre for en og en halv time.

Etter det første intense og effektive møtet med elva kom vi etterhvert inn i smale kanaler og trange sluser. Båtføreren førte den 15m lange båten med utrolig kontroll og presisjon. Fordi farten var relativt høy ble hele opplevelsen som en hurtigfilm, hvor vi ble møtt av brunt kanalvann, spinkle huskonstruksjoner,spennende lyder og syn. Menneskene som levde her var tydelig vant med båtene som suste fram og tilbake mellom husveggene. De så etter oss, noen smilte, noen vinket, andre ventet kun tålmpdig på at vi skulle passere slik at de kunne fortsette sin daglige dont.

Kontrastene er sterke. Vi leier en båt til bare oss og sitter på våre bleke rumper på relativt feite studentlommebøker og ser en hel liten verden passere oss. Vegg i vegg står rønner på råtnende påler og arkitektoniske "perler" bygget over modernismens kantete og stive arv. Fraflyttende hager bugner av planter vi ikke kan finne hos Norges mest velassorterte Plantasje og folk fisker etter catfish under overflaten vi flyter på.

På en rast møter vi en søt, liten dame som selger drikke og nips til lettlurte turister. Vi lar oss lure...lett, og spanderer en Cola på båtføreren slik det tydeligvis skal gjøres. Vel ute i elva igjen peker føreren på store hotellfasader og tempel for å gjøre oss oppmerksom på typiske "Kodak-monuments" som ligger langs bredden. Han senker farten forbi kongens båthangar og palass. Bladgull og dragehoder virker noe kunstig og påtatt sett i forhold til de mosegrodde pålene og konstruksjonene i slummen. Likevel: magien fra det enkle, men vakre sitter mer i, da vi stiger i land og rusler inn mot Bangkok, tuk-tuk-tur og hotellet vårt.

Små glimt av storbylivet:

Vi har kastet i hop en liten video som kan gi et lite bilde på hvordan ståa er i Bangkok.

(Ingen dyr ble skadet under innspillingen.)

Kontakt på Chulalong university opprettet:

I dag fikk vi snakket med Rarchaporn Chochuey som jobber ved Chulalong university i Bangkok. Siden vi sjanset på en "drop-in" time hos en ph.d. i arkitektur var det ikke overraskende at hun var noe opptatt. Likevel ville hun spise lunch sammen oss i morgen (Fredag), så vi er veldig fornøyde. Håper det blir et spennende møte!

Hun jobber for tiden med et spennende prosjekt på Phi-phi island, Krabi, Thailand. Sjekk ut deres blog:

http://phiphi-design-workshop.blogspot.com/

Humanitarian work = hard work:

Ole-Jørgen, Yashar, Line og Andreas

Copenhagen airport:

Ole Jørgen og Andreas venter på Line og Yashar utenfor Burger King på flyplassen i København.

Det må presiseres at vi avsto fra å konsumere mat her. Litt politisk korrekt kan man jo klare å være, selv på reisefot...

...and off we go!

Da stikker vi østover! Står over mac´en med passet klart og venter på at klokken skal bli 04.00. Flyet går mot Køben kl. 06.10 og videre mot Bangkok etter det.

Alt burde være pakket og klart nå, eller så må det være mulig å kjøpe i Bangkok...

Jepp. Må stikke. Blog you on the flip side!

Workshop´en i januar, 2009:

Status på workshop´en er som følger:

12.januar til 25.januar fylles litt av Thailands jungel av et knippe NTNU-studenter. Sammen Sami Rintala, Hans Skotte og Tyin barnehjem skal de gjøre et kompakt, raskt og håndfast prosjekt på tomta (hvor barnehjemmet er under bygging).

Yashar har jobbet som en helt og samlet støtte til dette opplegget fra Bygg Uten Grenser, Norsk Betongforening, Spenncon og Minera. Godt å se at mange har tro på potensialet i studentarbeider og er villige til å satse verdier på oss!

Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU har vært utrolig imøtekommende og hjelpsomme. Vi har også fått gode signaler om støtte til de studentene som plukkes ut til workshop´en, noe som senker terskelen for å kunne bli med.

Mer info om workshop´en og påmelding kommer i løpet av august 2008.

Dette blir en skikkelig pangstart på vårt andre halvår i Thailand. Vi gleder oss til beinet!

Og målet er nådd!

Nå er vi i mål med pengene til byggingen av barnehjemmet! Vi er nå opp på hver vår kant av Norge og lader batteriene før avreisen...

Yashar er i Bergen og fordyper seg i mekanikk og historie på to hjul (og en sidevogn).
Andreas klorer seg fast på en naken holme i stiv kuling ute på Møre-kysten.
Line tar de siste harde jobbetimer og vemodige utpakkinger fra Trondheim. Go Line, you can do it!

Tusen takk til alle som har hjulpet oss! Vi har fått masse støtte og tillit, og er spente på å gå igang med oppgavene vi har satt oss fore...

Vi har rundet 300.000,-

Det er utrolig godt å kunne fortelle at vi nå har fått inn 300.000 skinnende kronestykker.

Vi har fått mye støtte fra mange, og enda er det noen som har vist interesse i tillegg til dette. Ballen fortsetter å rulle...

Det ser faktisk ut som vi skal klare å nå målet vårt!

Hva er lite, rødt og reklamerer for Tyin?

Vi har fått foliert mini´en til Yashar med tyin-logo...

I bakgrunnen ser man selveste båten Tyin på noe så uortodoks som sommeropplagring i en hage på Byåsen.

Så nå håper vi at alle de som snur seg etter lille Mini Cooper på gata, vil få en umiddelbar og uforklarlig trang til å gi penger til et godt formål.

Suksess på Bakklandet:

Vi fikk inn 18.225,50 på konserten!

En kjempestor takk til alle som kom og spesielt til Marthe! En nydelig konsert i nydelig vær! Det kunne ikke vært bedre...

Besøk hos Osenbanden i P3:

I dag var vi på besøk hos Are Sende Osen og hans kumpaner.

Lytt til opptaket her: Osenbanden 22.04.08

Litt skummelt og ganske så artig!

Marthe Valle på Bakklandsdagan:

Marthe Valle spiller til inntekt for Tyin barnehjem på førstkommende lørdag.

Møt opp i Gåsaparken klokka 19.00 på Lørdag 24.mai for en fin intimkonsert.

Inngang koster 100 kroner hvorav alle hundre kronene går til Barnehjemmet.

(det fine bildet av Marthe er tatt av Kjell Ruben Strøm)

Vi har rundet 150.000,-

Nå har vi rundet 150.000 kroner, og er veldig takknemlige for den støtten vi har mottatt, både i form av penger og positiv tilbakemelding!

Alle de som støtter står listet opp på hjemmesiden vår under sponsorer.

Det er ennå langt igjen til målet, men vi jobber på...

God morgen, Norge! God morgen, Tyin:

Onsdag kl. 13.00: Vi sender mail til TV2s "God morgen Norge"
Onsdag kl. 14.30: Vi blir oppringt av TV2
Onsdag kl. 20.50: Vi flyr til Oslo
Torsdag kl. 05.30: Vi våkner i Oslo
Torsdag kl. 07.00: Vi ankommer TV2-studio
Torsdag kl. 07.15: Vi er spraytanned og nysminka
Torsdag kl. 07.45: Vi er live på riksdekkende TV!

Mindblowing!

Helt utrolig artig opplevelse! Kjempeflott å få fortelle om prosjektet til så mange! Takk for masse god respons fra venner, kjente og fremmede!

Se klippet her: www.tv2.no God morgen, Norge "Studenter bygger barnehjem" under fanen 15.05.08.

Dresscode required:

Vi øver oss på å gå med luftige, behagelige og fargerike klær.

Vi er her iført tradisjonelle karen-klær som vi fikk låne da vi var på besøk hos foreldrene til Ole Jørgen på Levanger.

Kjempekoselig og inspirerende besøk, og når vi får låne dette antrekket kommer vi virkelig til å vises på Bakklandsdagan!

Rask forverring av situasjonen i Burma:

Tallene på omkomne og savnede er tidoblet siden siste innlegg, men det kan virke som myndighetene i Burma endelig har begynt å slippe inn noe av den nødhjelpen som står klar på grensa.

Alle aspektene ved katastrofen i Burma, særlig med tanke på de burmesiske myndighetenes manglende innsatsvilje, forteller oss at prosjektet Tyin barnehjem er aktuelt og nødvendig.

Syklon i Burma:

Som de fleste sikkert har fått med seg har en kraftig syklon herjet i Burma og ødelagt opp mot hundre tusen hus og tallet på antall omkomne kan komme opp i så mye som 10.000.

Vi føler oss små mot slike krefter og enda mer motløs når folket i Burma ikke får den hjelpen de kunne fått av regjeringen.

Syklonen rammet hardest i områdene rundt Rangoon. Området vi skal jobbe i ligger vest for Rangoon, og mellom Burma og Thailand er det fjell som hindrer uværet å bevege seg fritt. Vi har vært i kontakt med foreldrene til Ole Jørgen som kan melde at han er godt skjermet og i fin form i No Boh.

Den internasjonale Røde Kors-dagen:

Tross regnvær,
tross 15 konkurrerende stands,
tross grønt og hvitstripete partytelt:



1923,50 kroner på knappe tre timer..!

Takket være Therese,
takket være Pirums lerkeklare sang og humør,
takket være alle dere som gav en slant:



1923,50 kroner på knappe tre timer..!

Tusen takk for bidraget!

Bytur på Lørdag?

Bedre sent enn aldri med info om ting som skjer..?

Vi har fått muligheten til å stå i Nordre på lørdag under "den internasjonale Røde Kors-dagen"

Vi står der fra klokka ti på formiddagen og så lenge vi orker.

Da er det mulig å få mer info, kjøpe koole stickers til bilen eller kofferten, slenge en penge på vår nysnekrede bøsse som bidrag til Tyin barnehjem (Takk til Marit Johansen for nydelig håndverk!) eller bare komme med gode råd og snop til oss.

Vær der, og vær skvær!

Radio-innslaget kombinert med noen telefoniske uttalelser ble også til en nettartikkel!

Radioinnslag på nett-TV!

Radio-innslaget i NRK P1´s morgensending er lagt ut som nett-TV!

Her kan du se Yashar og Line promotere prosjektet på direkten. De gjør en helluva jobb!

(Altså det var på direkten da. Nå er det et opptak.)

Første t-skjorte! home made in the livingroom jungle!

Tyin i morgensendingen hos P1, NRK-trøndelag

Vi er invitert til NRK-trøndelags morgensending (P1) førstkommende Fredag. Vi skal snakke om prosjektet og reklamere litt for kommende happenings.

Vi skal møte opp klokka sju, men er usikre på når vi skal på lufta. Så det er bare å sette på vekkerklokka og starte dagen med å skru på P1!

Tyin barnehjem hos Osenbanden på P3:

Vi har vært i møte med redaksjonen til Osenbanden med Are Sende Osen i P3 og blitt invitert til å bli med på sendingen torsdag 22. mai for å snakke om prosjektet.

Vi gleder oss veldig, og håper alle vil spisse ørene for en porsjon god radio!

Sami Rintala med på workshop:

Nå er det bekreftet! Den finske arkitekten og kunstneren Sami Rintala blir med og leder en workshop i forbindelse med Tyin barnehjem i Thailand!

Sami Rintala er kjent for sine småskalaprosjekter som ofte befinner seg i grensen mellom arkitektur og kunst.

Workshop´en skal holdes i siste halvdel av januar 2009, og vil være et samarbeid mellom Tyin barnehjem, Sami Rintala og NTNU.

For mer info om Sami Rintala: www.samirintala.com

Vi er utrolig glad for at Sami ønsker å være med, og er veldig spente på hva vi kan få til sammen!

Ole Jørgen fyller år!

Gratulerer med dagen Ole Jørgen! Håper du får en kjempefin dag i Thailand!

(Gratulerer med dagen til mamman til Andreas også...)

Hilsen Line, Yashar, Andreas og resten av Tyin-teamet.

Vi har presentert prosjektet vårt på Rørosseminaret som er Trondheim arkitektforenings "international celebration of architecture". Vi fikk god respons, nytige kontakter og mange gode råd på veien. Så er det bare å håpe at finansieringen vil følge interessen.....

Vi har presentert prosjektet vårt på Rørosseminaret som er Trondheim arkitektforenings "international celebration of architecture". Vi fikk god respons, nyttige kontakter og mange gode råd på veien. Så er det bare å håpe at finansieringen vil følge interessen.....

Øien & Indergaard AS er blitt en del av Tyin familien. De sponser oss med alt vi trenger av trykking!

Nye 30.000 kroner i sponsing!
Denne gangen fra Pir II arkitektkontor AS

Takk for støtten!

08.04.08
Vi har tatt bilder til hjemmeside og visittkort. Utrolig hva en god fotograf kan få til.... Takk til Jan Christian og Spot Foto !

08.04.08
Andre runde av vaksineringen gjennomført. Line og Andreas har litt vondt i armen, mens Yashar prøver å være tapper.

08.04.08
Vi har leid kontorlokaler i Mae Sot sammen med Ole Jørgen.
Mae Sot ligger noen timers gange fra landsbyen og lokalene har strøm og internet tilgang, så hit kan vi reise når vi trenger det.

Vi har kjøpt tomt! 05.04.08

Dette er tomta på 20 mål som vi har kjøpt.

I bakgrunnen ser vi Burma.

Til venstre i bildet er selgeren.






Huset og 15 geiter som vi får med på kjøpet. (grisen til høyre i bildert er ikke vår)

04.04.08
Arkitektkontoret Agraff AS sponser prosjektet med 30 000 kroner!

03.04.08
NTNU er interessert i å følge opp prosjektet som særkurs for Andreas og Yashar

04.04.08
Familien vokser igjen!: Tekstforfatter for HK reklame Nina Birgitte Bjørloe og økonom Linn Beathe Hareid er med på laget!

03.04.08
Vi har fått med oss 1. amanuensis Hans Skotte som veileder og fagansvarlig for prosjektet

01.04.08
Familien vokser:
Caroline Tjærnås - research og informasjonssamling
Therese Haugdal Nørst - arrangerist
Audun Støren - reklame og strateigikonsulent
Liv Jorunn Sagmo Denstadli - journalist og presseforfatter

Takk for engasjementet!

01.04.08
Professor Sami Rintala er interessert i å lede en eventuell workshop i Thailand

31.03.08
vi har startet vaksineringen...

25.03.08
Arkitektkontoret Agraff støtter oss! Vi har fri tilgang til lokaler, utstyr og veiledning.

- Lenkens navn - (f.eks. www.online.no)

20.03.08
Vi har fått med oss landskapsarkitekt Line Ramstad. Tyin barnehjem er et faktum!